Tvangsinnkreving av pengekrav

TVANGSINNKREVING AV PENGEKRAV

Dersom man driver en form for næringsvirksomhet, stor eller liten, har man normalt utestående penger. Dette kan skyldes at kunden er treg med betaling, har glemt det, ikke er i stand til å betale eller er uenig i kravet.

Et pengekrav trenger naturligvis ikke å være knyttet til næringsvirksomhet. Et utestående pengekrav kan også grunne seg i private forhold så som lån eller utlegg en mener andre skal dekke, osv.

Dersom betaling uteblir må man foreta et valg om man skal la saken ligge eller gjøre et forsøk på å få inn pengene.

Purringer

Det naturlige utgangspunkt er at man sender purringer til skyldneren. En viser da til opprinnelig krav eller faktura og ber på nytt om betaling. Det må da settes en ny betalingsfrist.

Det normale vil være at man sender to eller flere purringer.

Inkasso

Dersom betaling fortsatt uteblir kan man kontakte et inkassobyrå og overlate innkrevingen til dem.

Inkassobyråets behandling av saken vil da være underlagt inkassolovens regler, som blant annet krever at det skal sendes inkassovarsel med betalingsfrist på minst 14 dager og deretter betalingsoppfordring med samme frist.

Dersom betaling fortsatt uteblir må inkassobyrået sende varsel om rettslig inndriving. Slikt varsel kan inntas i betalingsoppfordringen eller sendes som eget varsel.

Neste skritt i inkassoen vil være rettslig inndriving ved domstolene.

Inkassoloven har egne bestemmelser om hvilke omkostninger inkassobyrået kan tillegge kravet.

Dom for kravet

Inndriving av kravet kan en også gjøre selv, uten bistand fra inkassobyrå.

Dersom betaling fortsatt uteblir etter at det er sendt purringer, kan en bringe saken inn for domstolene, dersom en fortsatt ønsker å forfølge kravet. Tvisteloven pålegger da at det sendes skriftlig varsel til skyldneren om at kravet vil bli fremmet for domstolene og grunnlaget for kravet.

Dersom partene ikke er bistått av advokat må saken reises for forliksrådet.

Formålet med å ta saken inn for domstolene er å forsøke å få dom for kravet.

Tvangsinndriving

Dersom en oppnår dom for kravet vil dette kunne tvangsinndrives, dersom betaling fortsatt uteblir.

En dom utgjør et såkalt tvangsgrunnlag når den er rettskraftig, altså når ankefristen er utløpt.

Normalt vil dommen også omfatte erstatning for saksomkostninger, slik at også disse er omfattet av tvangsgrunnlaget.

Dersom skylderen ikke inngir tilsvar til domstolen eller ikke møter ved sakens behandling kan en få fraværsdom, som normalt innebærer at en får dom i henhold til det en har krevet.

Utlegg

Dersom skyldner etter dom (evt. fraværsdom) fortsatt ikke gjør opp kan en igangsette tvangsinnfordring gjennom namsmannen.

Tvangsinnfordring er regulert i tvangsfullbyrdelsesloven.

Tvangsinnfordring starter normalt ved at en begjærer utlegg mot skylderen. Slik begjæring fremsettes til namsmannen.

Namsmannen vil da igangsette undersøkelser om skyldneren eier verdier det kan tas utlegg i. Etter dekningsloven kan det tas utlegg i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren og som kan omgjøres i penger. Dette kan være biler, båter, hus, fritidseiendommer osv.

Dersom det finnes midler å ta utlegg i vil namsmannen registrere utlegg i de aktuelle verdier.

Uteblir betaling fortsatt kan utleggsaktiva tvangsselges, også dette gjennom namsmannsapparatet, etter egen begjæring.

De forskjellige tvangsinnfordringsskritt vil medføre gebyrer og omkostninger som etter nærmere regler vil bli tillagt kravet og dermed må dekkes av skyldner. Kravet har derfor økt betydelig på dette stadiet i forhold til opprinnelig hovedstol.

Dersom skyldner har fast inntekt kan namsmannen ta utlegg i løpende lønn. Dette innebærer at arbeidsgiver blir pålagt å trekke en nærmere angitt del av lønnen for å dekke kravet. Utleggstrekk er en svært effektiv måte å inndrive kravet på.

Dersom namsmannen ikke finner verdier å ta utlegg i vil utleggsforretningen avsluttes med ”intet til utlegg”. En vil da være like langt med tanke på betaling av kravet. Imidlertid vil en da ha dom for kravet og begjæring om tvangsinnfordring kan fremmes senere.

Særskilt tvangsgrunnlag etter tvangsloven §7-2 bokstav f)

Det er innført en forenkling av prosessen dersom kravet er fremmet skriftlig med beskrivelse av grunnlag og omfang overfor skylder. Slikt skriftstykke kan for eksempel være en faktura.

I slike tilfeller kan en sende begjæring om utlegg og forliksklage i samme skjema til namsmannen. Namsmannen vil da kontakte skylder med foreleggelse av begjæringen. Dersom skyldner ikke har innvendinger mot kravet kan utleggsforretning, etter nærmere regler, avholdes uten at saken har vært behandlet i forliksrådet. Alternativt kan det gjennom namsmannen inngås nedbetalingsordninger eller andre minnelige løsninger på saken.

Foreldelse

Dersom ovennevnte prosess ikke har ført til full dekning av kravet vil kravet bestå, helt eller delvis.

Dom og utleggsforretning vil avbryte foreldelsesfristens løp. Den vanlige foreldelsesfrist er 3 år, men etter dom/utlegg er fristen 10 år. Har man ikke oppnådd betaling har man i hvert fall oppnådd at kravet holdes ved like i lang tid fremover.

En kan på ethvert tidspunkt igangsette ny tvangsinnfordring. En vil da ikke trenge å få ny dom, ettersom en allerede har et tvangsgrunnlag.