Skilsmisse

SKIFTE AV BO ETTER SEPARASJON/SKILSMISSE

Mange inngår ekteskap. De økonomiske forholdene mellom ektefeller ved oppløsning av ekteskapet er regulert i lovverket. Dette i motsetning til samboerskap som ikke har egen lov om det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd.

Rettsreglene om oppgjør etter ekteskap fremkommer hovedsakelig i ekteskapsloven, supplert med regler i skifteloven.

Skjæringstidspunkt

Man kan kreve skifte av boet nå det foreligger separasjonsbevilling fra Fylkesmannen. Dette får man etter søknad, og bevillingen gis fra den dag søknaden innkom Fylkesmannen sitt kontor. Skjæringstidspuktet er når begjæring om separasjon kom inn til Fylkesmannen, eller da samlivet faktisk ble brutt dersom dette skjer først.

Når samlivet er brutt og det foreligger separasjon melder vanligvis behovet seg for å skifte boet ganske hurtig. Partene har ofte flyttet fra hverandre, og bare den ene bor igjen i tidligere fellesbolig.

Den andre parten har gjerne midlertidig bolig, ofte leid, idet mange har hoveddelen av egenkapitalen bundet opp i tidligere fellesbolig.

Skifte av boet innebærer en fordeling av gjenstander, herunder eiendom med innbo, biler og annet. Videre er det behov for å verdsette eiendelene på skifteoppgjøret, samt å skaffe oversikt over gjeld.

Husleiekrav

Den parten som fraflytter fellesboligen kan kreve husleie fra den annen part til skiftet er gjennomført, med hjemmel i ekteskapslovens § 68, annet ledd. Et slikt krav om husleie gjelder imidlertid kun fra det er fremsatt, og ikke tidligere. Det anbefales at kravet fremsettes skriftlig, slik at man oppnår notoritet for at man har fremsatt krav om husleie. Dersom man ikke kommer til enighet om størrelsen på husleiekravet, kan takstmann kontaktes for å fastsette husleiekrav. Man kan kreve husleie for den del av eiendommen som man eier, og som den annen part bebor. Dette utgjør vanligvis en halvpart av eiendommen.

Privat skifte

De fleste bo skiftes privat. Dette innebærer at partene forhandler om en fordeling og en verdsettelse, og kommer til enighet om dette. Enigheten bør nedfelles i en skriftlig skifteavtale. Skifteavtalen bør inneholde nedtegnelse av boets aktiva og passiva, hvilken verdsettelse partene er enige om å legge til grunn på skiftet, hvilken fordeling partene er enige om, og hvorvidt en av partene skal erlegge den annen part et kontantoppgjør for overtakelse av eiendeler.

Felleseiemidler

Svært mange ektefeller har ikke inngått avtaler om formuesordningen under ekteskapet.

I slike tilfeller er alle aktiva som inngår i boet felleseiemidler, uavhengig av hvem som eier dem. At en verdi er felleseiemidler betyr ikke at partene er sameiere i verdien, men at verdien skal deles likt ved et skifte. Dersom en av ektefellene eier en bil alene vil således verdien av bilen måtte deles med den andre ektefellen, ved et skifte.

Imidlertid er det bare nettoverdien av felleseiemidlene som skal deles likt. Dette innbærer at gjeld ektefellene har kan trekkes fra før deling finner sted.

Det som skal fordeles er den samlede formue partene hadde på skjæringstidspunktet. Formue ervervet etter dette vedkommer ikke skiftet.

Særeie

For å unngå likedeling av verdiene må partene opprette særeie. Særeie må avtales med såkalt ektepakt, noe som i så fall må gjøres før bruddet er et faktum. Særeiemidler skal holdes utenfor deling. Dette innebærer at dersom bilen nevnt i eksempelet over var særeie vil den annen part ikke få noe av verdien på skiftet. På den annen side vil den som eier bilen som sitt særeie heller ikke få gjeldsfradrag for eventuell gjeld knyttet til bilen.

Skjevdeling

Et mye mer praktisk tilfelle er såkalte skjevdelingsmidler. Midler en av partene hadde med seg inn i ekteskapet, eller har mottatt som arv eller gave under ekteskapet, kan kreves skjevdelt. Dette gjelder selv om midlene i utgangspunktet er felleseiemidler (det er ikke avtalt særeie ved ektepakt). Vi ser at i mange skiftesaker er det grunnlag for å kreve skjevdeling.

Det er viktig å merke seg at skjevdelingsregelen er en ”kan”-regel, noe som innebærer at krav om skjevdeling må fremsettes. Dersom skjevdeling ikke kreves blir midlene behandlet som vanlige felleseiemidler.

Videre er det viktig å merke seg at det kun er verdier som fortsatt er i behold som kan skjevdeles. Dersom midler holdes utenfor deling etter skjevdelingsregelen får dette også betydning for hvor stort gjeldsfradrag en ellers kan gjøre i felleseiemidlene.

Dersom skjevdelingsmidlene har steget i verdi kan også verdistigningen skjevdeles. Tilsvarende gjelder særeiemidler. Det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden for sitt krav.

Offentlig skifte

For det tilfellet at man ikke kommer til enighet om fordelingen og eller verdsettelsen av eiendelene, kan man begjære offentlig skifte. Offentlig skifte innledes med en begjæring til tingretten, hvor motparten må inngi tilsvar. Etter dette gjennomføres det et forberedende rettsmøte, hvor det blir tatt opptegnelse over aktiva og passiva i boet, samt drøftet hvorvidt partene kan komme til enighet om de spørsmål skiftet reiser. Kommer ikke partene til enighet vil det bli åpnet offentlig skifte.

Etter dette vil retten oppnevne bostyrer, en advokat, som skal forestå det videre arbeidet med skiftesaken. Bostyrer er rettens forlengede arm, og vil innkalle partene til bomøter. Bostyrer vil søke å avklare hvilke tvister som foreligger i boet, og om partene kan komme til enighet om noen av disse. Dersom det foreligger tvister partene ikke kommer til enighet om, vil en av partene bli pålagt å reise skiftetvist. Dette innebærer at stevning sendes til tingretten, og at tvisten undergis rettslig behandling, med en dom eller kjennelse som avgjørelse på tvisten.

Tvister i bo kan for eksempel gjelde hvorvidt vilkårene for skjevdeling er oppfylt eller størrelse på skjevdelingsformue. Videre kan det oppstå tvist om hvorvidt en av partene har rett til å overta en eiendel eller om den annen part kan kreve salg, og eventuelt hvilken verdi eiendelen har dersom en part har rett til å overta denne.

Ved rene tvister om verdier på eiendeler vil verdien fastsettes ved skiftetakst. Skiftetakst er i realiteten en taksering av eiendelen under rettens overvåking. Skiftetakst skal i prinsippet gjenspeile markedsverdien.

Offentlig skifte har en kostnadsside som partene må hensynta i vurderingen om offentlig skifte skal begjæres.