Skifte etter ugift samliv

ØKONOMISK OPPGJØR ETTER UGIFT SAMLIV

 

 

Mange velger å leve i ugift samliv, i stedet for å inngå ekteskap. Det er en relativt høy skilsmisseprosent for dem som gifter seg, og det er på samme måte mange samboere som går fra hverandre. I begge tilfeller må det foretas et økonomisk oppgjør etter samlivsbruddet. Et slikt oppgjør kalles for et skifte.

 

En viktig forskjell i skifteoppgjør etter ugift samliv og etter ekteskap er at i sistnevnte tilfeller er det økonomiske oppgjøret lovfestet, mens det for ugift samliv ikke finnes en egen lov som regulerer dette.

 

Det er stor forskjell på de to formene for skifte, og reglene i ekteskapsloven kan ikke anvendes analogisk på skifte av samboerforhold. Det er sameieloven som regulerer partenes rettsstilling, i forhold til eiendeler de eier sammen.

 

Det kan ofte oppstå tvist om hvorvidt man eier eiendeler alene eller sammen, og i tilfelle med hvilken eierbrøk man eier gjenstaden.

 

Under samlivet

 

Det at man blir samboere får i seg selv ingen betydning for rettigheter til sine egne ting eller verdier.

 

I utgangspunktet har hver av partene fortsatt fulle eierrettigheter til egne ting, selv om de blir samboere. Det man har med seg inn i samboerforholdet har man også rett på å ta med seg ut, ved samlivsbrudd. Dette eier man i utgangspunktet fortsatt i eneeie, både under samlivet og etter samlivsbrudd.

 

Dette gjelder uavhengig av om den ene parten er betydelig mer bemidlet enn den andre, og også uavhengig av hvor lenge samboerforholdet har vart. Har den ene parten med seg hus, bil og hytte inn i samboerforholdet, vil de samme gjenstandene fortsatt tilhøre parten ved samlivsbrudd, for eksempel etter 10 år. Dette også selv om den andre parten har vært med på å dekke løpende utgifter knyttet til eiendelene gjennom alle årene samboerforholdet har vart.

 

Det kan i gitte tilfeller virke urimelig at den ene part, som har vært med på å nedbetale huslån på den annen parts eiendom gjennom mange år, skal sitte igjen uten rettigheter i eiendommen ved samlivsbrudd. Likevel vil dette være hovedregelen.

 

Dersom partene har skaffet seg verdier under samlivet for egne midler vil dette også være noe en har krav på å ta med seg ut. En av partene kan for eksempel gå til anskaffelse av en bil for egne oppsparte midler, eller ved låneopptak. Bilen vil da tilhøre den ene parten alene, og den annen part har således ingen krav i bilen på skiftet.

 

Dersom gjenstander en hadde med seg inn i samboerforholdet blir ombyttet med andre gjenstander, vil også de nye gjenstander tilhøre samme part, og kan tas med uavkortet ut av samboerforholdet.

 

Gjenstander i sameie

 

I mange tilfeller blir gjenstander anskaffet av samboerne i fellesskap. Da oppstår det et sameie mellom partene.

 

Et sameie krever et stiftelsesgrunnlag, for eksempel en avtale. Dette kan være kjøpekontrakt ved kjøp av en bil eller et hus, hvor begge parter fremkommer som kjøpere. Sameie kan også avtales i en samlivsavtale.

 

Hovedregelen i sameieloven er at dersom det ikke er avtalt annet, er man er sameier med en halvpart hver. Det er avtalefrihet, og annen sameiebrøk kan selvsagt avtales.

 

Ulikt innskudd ved kjøp vil føre til at man antar at sameiebrøken er i samsvar med innskuddets størrelse. Også her kan annen brøk avtales.

 

Nedbetaling av lån på bolig over lengre tid, kan føres som argument for at man har opparbeidet sameierettigheter, eller i det minste et vederlagskrav, dersom det har ført til berikelse for den annen part.

 

En fullstendig sammenblandingsøkonomi, hvor det er vanskelig eller umulig å finne ut hvem som har kjøpt hva, kan også føre til at partene blir sameiere i gjenstander. Det kan da være vanskelige bevisforhold knyttet til hvem som har anskaffet hva, spesielt ettersom tiden går.

 

Sameie oppløses ved at en av partene kjøper den andre ut, eller at gjenstanden selges og overskuddet deles i forhold til sameiebrøken.

 

Vår anbefaling er at man oppretter samlivsavtale, hvor det fremkommer hva man eier alene og hva man eier i sameie, og med hvilken sameiebrøk. Dette for å redusere muligheten for senere tvist.

 

Ved et samlivsbrudd er man gjerne ikke like enig om dette, som ved inngåelsen av samlivet.

 

Tvister om sameie etter ugift samliv dreier seg ofte om bolig, og store verdier.