Arv og testament

ARV OG TESTAMENT

 

De fleste kommer bort i et arveoppgjør i en eller annen form, i løpet av livet. Det virker imidlertid som om de færreste setter seg inn i reglene rundt dette på forhånd. Man tar det gjerne som det kommer. Det virker også som om det er enda færre som utnytter muligheter til å påvirke hva som skal skje ved arv etter en selv.

 

Reglene om arv finnes i arveloven av 1972.

 

Dersom arvelater ikke har gjort noen grep for å påvirke hvordan arven skal gå vil den i sin helhet reguleres av reglene i arveloven.

 

Hvem arver?

 

Den grunnleggende arveretten bygger på slektskap. I arveloven er arv på grunn av slektskap satt opp i den såkalte arvetavlen. Arvetavlen er delt opp i tre arvegangsklasser. Prinsippet er slik at dersom det finnes arvinger i en arvegangsklasse, stopper arven der.

 

Slektsarv

 

Første arvegangsklasse er arvelaters barn, barnebarn osv. Disse omtales gjerne som livsarvingene.

 

Dersom arvelater har barn vil disse arve alt. Har arvelater flere barn deles arven likt på disse. Er et eller flere av barna falt fra, går dennes del av arven til vedkommendes barn. Hvis arvelater for eksempel har to barn, hvorav det ene har ett barn og det andre har to barn, og begge er falt fra, vil det ene barnebarnet ta halvparten av arven mens de to andre barnebarna må dele den andre halvparten av arven mellom seg.

 

Annen arvegangsklasse er arvelaters foreldre, og deretter deres barn, barnebarn osv. Er foreldrene død går dermed arven til arvelaters søsken, evt. nieser og nevøer, eller deres barn igjen, osv.

 

Tredje arvegangsklasse er arvelaters besteforeldre, og deretter deres avkom. Dette vil dermed omfatte arvelaters tanter, onkler og deretter kusiner og fettere.

 

Arvetavlen stanser ved kusiner og fettere, som dermed er de siste som på grunnlag av slektskap arver. Kusiner og fetteres barn arver ikke.

 

Dersom det ikke finnes legalarvinger etter ovennevnte arvetavle (og heller ikke ektefelle/samboer eller testament) vil arven tilfalle staten.

 

Ektefellearv og samboere

 

Ektefeller har arverett etter loven.

 

Dersom det finnes livsarvinger etter arvelater har ektefellen krav på ¼ i ektefellearv. Ektefellen er uansett sikret en minstearv på 4 G (grunnbeløpet), i dag (2013) kr. 340.980,-. Dersom de nærmeste arvingene til arvelater er foreldrene/søsken/nevøer/nieser (annen arvegangsklasse) arver ektefellen halvparten, med en minstearv på 6 G. I de tilfellene hvor det ikke finnes arvinger verken i første eller annen arvegangsklasse arver ektefellen alt.

 

Samboere har etter 2008 krav på 4 G i arv, uavhengig om arvelater har livsarvinger eller ikke.

 

Samboere er definert som personer som lever i et ekteskapsliknende forhold. For å ta arv må samboeren ha, ha hatt eller vente barn med avdøde. Den som har vært samboer de siste fem årene med arvelater, uten felles barn, kan også gis tilsvarende arverett gjennom testament fra arvelater.

 

Uskifte

 

Ektefeller har rett på å sitte i uskifte når den andre ektefellen faller fra.

 

Uskifte innebærer at en slipper å foreta arveskifte med den avdødes andre arvinger. Skiftet blir utsatt til lengstlevende ektefelle faller bort eventuelt velger å skifte.

 

Overfor felles barn er retten ubetinget, men dersom avdøde etterlater seg særkullsbarn må vedkommende samtykke i uskiftet.

 

Når man sitter i uskifte vil alt det en erverver i utgangspunktet gå inn i uskifteboet, som senere skal skiftes med arvingene.

 

Uskifte er ofte praktisk for gjenlevende ektefelle med voksne barn. En slipper da å gjennomføre skifte med sine barn hvor en gjerne må foreta utbetalinger til disse, noe som i visse tilfeller kan gjøre det vanskelig å fortsatt sitte med boligen. I stedet kan en i ro og mak fortsette å bo som før og slippe å tenke på skiftet.

 

For unge enker/enkemenn med mindreårige barn er det ikke nødvendigvis det beste å utsette skiftet ved å sitte i uskiftet bo. Dette fordi alt en erverver senere vil inngå i uskifteboet. Kommer en da etter mange år i en situasjon hvor en må skifte, for eksempel på grunn av nytt ekteskap, kan dette være økonomisk vanskeligere å få gjennomført.

 

Samboere som har, har hatt eller venter barn med avdøde har også en viss rett til å sitte i uskifte.

 

Testament

 

Arvelater kan til en viss grad styre arven sin utenom arvefordelingen etter loven ved å sette opp testament.

 

Det er knyttet formkrav til testament. Et testament må settes opp på riktig måte, og være bevitnet av to myndige vitner. Utformingen av testament er svært viktig ettersom mangler ved dette kan føre til at testamentet anses ugyldig.

 

Livsarvingene er i en særstilling ved at de uansett har krav på en viss andel av arven. Denne såkalte pliktdelsarven er på 2/3 av de verdier avdøde etterlater seg. Pliktdelsarven er likevel begrenset til kr. 1.000.000,- til hvert av barna eller dets linje. For barnebarn (dersom arvelaters barn er død) er pliktdelsarven kr. 200.000,- til hver enkelt.

 

Et testament kan ikke gripe inn i pliktdelsarven. Dette innebærer at en arvelater med livsarvinger kun kan testamentere over 1/3 av boet. Denne frie tredjedelen kan imidlertid testamenteres til den person eller organisasjon man måtte ønske. En kan tilgodese en av sine livsarvinger med den frie tredjedelen, eller en kan testamentere til personer som ellers ikke ville hatt arverett etter loven.

 

Dersom arvelater ikke har livsarvinger står man fritt til å disponere over hele arven ved testament.

 

Det kan være fornuftig å rådføre seg med advokat i forbindelse med opprettelse av testament.