Barnebortføring

BARNESAKER OVER LANDEGRENSENE

 

I mange år har det ikke vært uvanlig at nordmenn bosetter seg i utlandet.

 

Dette kan være situasjoner hvor en nordmann slår seg ned med en utenlandsk partner i vedkommendes hjemland, eller det kan være et norsk par som sammen bosetter seg i utlandet.

 

I slike situasjoner vil naturlig nok paret ofte få barn i det aktuelle landet.

 

Samlivsbrudd i slike situasjoner medfører da fra tid til annen at den ene part drar hjem til Norge med barna eller barnet, uten at det er enighet om dette mellom partene.

 

Situasjonen kan også være at paret bor i Norge og en av partene drar til sitt hjemland med barnet uten enighet.

 

Dette skaper problemer for den part som er igjen i forbindelse med å få en endelig løsning på barnefordelingen.

 

For å begrense problemer knyttet til dette er det inngått internasjonale avtaler som regulerer disse tilfellene.

 

Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980 regulerer anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser vedrørende foreldres forhold til barnet. I henhold til konvensjonen vil avgjørelser om foreldreansvar og samvær mellom barn og foreldre foretatt i en stat som har tiltrådt konvensjonen også gjelde i andre stater som har tiltrådt konvensjonen.

 

Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 gir regler om tilbakeføring av barn som ulovlig er tatt med til en annen stat, uavhengig av om det foreligger avgjørelser om foreldreansvar/daglig omsorg i noen av statene.

 

Norge har tiltrådt begge disse konvensjonene sammen med en rekke andre land.

 

I Norge er konvensjonene inkorporert i ”Lov om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m.v. og om tilbakelevering av barn.” av 1988. Korttittelen på loven er Barnebortføringsloven.

 

Det er et betydelig antall saker som har vært behandlet av norske myndigheter i disse typer saker. Sakene er hovedsakelig saker etter Haag-konvensjonen.

 

Haag-konvensjonen

 

Som nevnt gjelder hoveddelen av sakene krav om tilbakeføring av barn etter Haag-konvensjonen.

 

For at en skal vinne frem med krav om tilbakeføring er det et vilkår at det foreligger ulovlig bortføring av barnet.

 

Etter Haag-konvensjonen er en bortføring ulovlig når flytting med barnet til det andre land er i strid med den annen forelders foreldreansvar. Det er altså et vilkår at den annen part formelt har foreldreansvar for barnet. Dette vil være regulert av regler i det aktuelle land.

 

I Norge har gifte og samboere med felles barn også felles foreldreansvar. Dette vil fortsatt være felles dersom de flytter fra hverandre. I andre tilfeller kan felles foreldreansvar være avtalt.

 

Dersom den forelder som er igjen i det andre land har foreldreansvar vil flyttingen være ulovlig dersom vedkommende motsetter seg flyttingen.

 

For øvrig er det også krav om at barnet må ha hatt ”bosted” i det andre landet for at ulovlig bortføring kan legges til grunn. I konvensjonens forstand er det faktisk bosted som er avgjørende, ikke barnets formelt registrerte bosted eller statsborgerskap. Dette kan være et tvistepunkt i slike saker dersom barnet har flyttet rundt og bodd i flere land.

 

Imidlertid er vanligvis tvistepunktet ikke om det foreligger foreldreansvar eller hvor barnets bosted har vært, men om det foreligger aksept for flyttingen eller ikke. Slik aksept trenger ikke foreligge skriftlig, men kan være muntlig avtale. I slike tilfeller må en gjennom bevisføringen vurdere om aksept er sannsynliggjort eller ikke.

 

Haag-konvensjonen omfatter også ulovlig tilbakeholdelse av barnet, altså tilbakeholdelse i strid med den annen forelders foreldrerett. Dette kan være aktuelt dersom den ene forelder drar på ferietur til hjemlandet og ikke returnerer som planlagt.

 

Dersom det foreligger ulovlig barnebortføring i konvensjonens forstand har konvensjonsstatene forpliktet seg til å besørge barnet tilbakelevert til den andre forelder ”straks”. Dette fordi det er konvensjonens grunntanke at det er det beste for barn at tvist om barnefordelingen, herunder foreldreansvar og daglig omsorg avgjøres i barnets rettmessige bostedsland.

 

Det er viktig å merke seg at når det skal tas stilling til om det foreligger ulovlig barnebortføring skal det ikke tas stilling til spørsmålet om hvem av partene som er best skikket til foreldreansvar eller daglig omsorg. Videre tvist om disse forhold mellom partene må løses i det landet barnet er bortført fra når barnet er tilbakeført.

 

Haag-konvensjonen gir noen unntak for tilbakeføringsplikt. Dette gjelder tilfeller hvor det er gått mer enn ett år siden bortføringen, eller hvor det er alvorlig risiko for barnets helse ved tilbakeføring, eller hvor barnet motsetter seg tilbakeføring, eller hvor tilbakeføring vil stride imot grunnleggende menneskerettigheter.

Det er praksis på at unntakene skal tolkes strengt, hvilket innebærer at det skal mye til før unntakene anses oppfylt og tilbakeføring dermed nektes.

 

Konvensjonen inneholder regler om hvordan begjæring om tilbakeføring skal fremsettes. Begjæring fremsettes gjennom justisdepartementene i de respektive land. Når Justisdepartementet i Norge mottar slik begjæring vil denne oversendes til vedkommende tingrett hvor den saksøkte befinner seg med barna.

 

Begjæringen vil tas til behandling i tingretten innen kort tid. Saksbehandlingen går ellers på vanlig måte for tingretten, riktignok slik at saken oftere enn ellers vil avgjøres uten muntlige forhandlinger i retten.

 

Den som mottar slik begjæring vil ofte være tjent med å la seg representere ved advokat. Justisdepartementet har liste over advokater i Norge som har kompetanse på området, herunder vårt kontor.