Arv for samboere

ENDRING I SAMBOERES RETTSSTILLING OG ENDRING I ARVEAVGIFTEN

 

Arv for samboere

 

Det ble i 2008 vedtatt viktige endringer i arveloven. Endringene trådte i kraft 01.07.09.

 

Lovgiver har ved lovendringen ytterligere sikret samboeres rettstilling.

 

Før ovennevnte endring hadde samboere ingen arverett etter hverandre i kraft av å være samboere. Dette til tross for at samboere i praksis lever i familieforhold som ikke er mulig å skille fra de som er gift, gjerne med felles barn, felles hus, felles gjeld osv. Eventuell arv mellom samboere har vært avhengig av at det opprettes testament.

 

Selv om samboeres rettstilling ved endringen er bedret noe må det likevel nevnes at det fortsatt er betydelige forskjeller mellom samboeres og ektefellers rettsstilling.

 

Samboere defineres i arveloven som to personer over 18 år, som verken er gift, registrert partner eller samboer med andre, som lever sammen i et ekteskapslignende forhold. Det er ikke et krav om at partene er folkeregistrert på samme adresse, men dette vil i en tvistesituasjon være et sterkt argument for at en lever sammen.

 

Samboere vil bli sikret en viss arverett, ved at minst 4 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden skal tilfalle gjenlevende samboer. Grunnbeløpet tilsvarer i 2013 kr. 85.245,-, og samboers arv vil dermed utgjøre kr. 340.980,- etter dagens satser.

 

Forutsetningen er at partene var samboere ved dødsfallet og har, har hatt eller venter felles barn. Denne arven tilkommer gjenlevende samboer uavhengig av avdødes eventuelle livsarvinger. Samboerarven går foran livsarvingers pliktdelsarv, som ellers er 2/3 av boet.

 

Arven er altså ikke avhengig av at avdøde samboer har bestemt dette i testament. Faktisk kan denne arven ikke begrenses uten at det fremkommer av testament. For at slik begrensning skal være gyldig må gjenlevende samboer ha fått kunnskap om testamentet.

 

Dersom samboerne ikke har, har hatt eller venter felles barn vil tilsvarende arverett (4G) gjelde dersom partene har vært samboere i minimum de siste fem årene før dødsfallet og avdøde har bestemt det i testament.

 

I barnløse samboerskap er altså situasjonen fortsatt slik at samboers arverett må fremkomme av testament. Fordelen etter endringen er at 4G-arven kan testamenteres til samboeren uhindret av reglene om pliktdelsarv til arvelaters eventuelle særkullsbarn.

 

Til sammenligning kan nevnes at en gjenlevende ektefelle har krav på ¼ av arven dersom arvelater etterlater seg livsarvinger, men er sikret minst 4 ganger grunnbeløpet som minstearv. Dersom avdøde ektefelle ikke hadde livsarvinger arver gjenlevende ektefelle halvparten, men minimum 6 G, eventuelt alt dersom avdøde ikke etterlater seg foreldre eller avkom etter disse (søsken/nevøer/nieser osv.) i live.

 

Samboere som har, har hatt eller venter felles barn ved dødsfallet vil også få rett til å sitte i uskifte med deler av boet etter den avdøde.

 

Uskifte innebærer at gjenlevende får beholde avdødes bo uten at det foretas et skifte med de øvrige arvinger etter avdøde. Skifte vil da normalt utsettes til lengstlevende faller fra.

 

Uskifte er svært praktisk i mange bo ettersom lengstlevende er sikret fortsatt bolig i tidligere felles bolig og tilgang til felles eiendeler, uten å måtte betale ut øvrige arvinger. Rett til uskifte har ektefeller hatt i mange år, også før nåværende arvelov kom i 1972.

 

Samboeres uskifterett vil bare omfatte felles bolig, bil, fritidseiendom og innbo. Skal uskifteretten utvides utover nevnte eiendeler må dette fremkomme i testament etter avdøde, eller de øvrige arvingene må samtykke.

 

Uskifteretten gjelder ikke ubetinget overfor avdødes særkullsbarn, idet disse må samtykke til eventuelt uskifte for gjenlevende samboer, slik regelen for så vidt også er for ektefeller.

 

Samboers rett til uskifte kan, i likhet med minstearven på 4G, bare avgrenses ved testament som gjenlevende har fått kunnskap om før dødsfallet.

 

Testament og samlivsavtale

 

Selv om endringene i arveloven styrker samboers rettigheter er det fortsatt behov for samboere å opprette testament. Som nevnt vil barnløse samboere fortsatt ikke arve hverandre uten testament, og uskifteinstituttet er begrenset til noen (men de viktigste) eiendeler. Videre må testament opprettes dersom en ønsker at samboer skal arve mer enn 4G.

 

Dessuten vil det fortsatt være like stort behov for samboere på forhånd å skape klarhet i formuesforholdene seg i mellom, ved å inngå samlivsavtale. En samlivsavtale vil kunne avverge konflikter om hvem av samboerne som eier hvilke eiendeler, eventuelt hvilke eiendeler som er i sameie og med hvilken sameiebrøk, samt fordeling av gjeld. Tvister om disse tingene kan oppstå mellom partene etter et brudd, eller med de øvrige arvinger ved en samboers død.

 

Endret arveavgift

 

Av arv og gave skal det betales avgift til staten.

 

Fra 01.01.09 ble arveavgiftssatsene vesentlig endret. Fribeløpet for arv og gave er hevet fra kr. 250.000,- til kr. 470.000,-.

 

Fribeløpet gjelder fra hver arvelater/giver. En kan således motta inntil kr. 940.000,- i arv eller gave fra foreldrene uten at det skal svares avgift.

 

Av de neste kr. 330.000,- svares det avgift på 6% for arv/gave mellom barn/foreldre og 8% for arv/gave mellom andre. Av beløp som overskyter dette svares det 10% avgift for førstnevnte gruppe og 15% for sistnevnte.

 

Det er tiden for rådighetservervet som er avgjørende for om de nye satsene skal legges til grunn. Ved privat skifte er det dødstidspunktet som er avgjørende. Ved offentlig skifte er det som hovedregel utlodningstidspunktet som er avgjørende.